TPF gjennom 40 år
Starten – skal flate tak lekke?
TPF ble stiftet i 1978 etter en tid der takbransjen opplevde gjentagende problemer med skader og lekkasjer på flate, kompakte tak bygget opp med takpapp klebet til polystyrenisolasjon. Pappen revnet rett og slett pga. krymp og bevegelser i polystyrenisolasjonen. Dette skapte tvil om konstruksjonstypens egnethet, og var umulig for takbransjen å leve med. «Flate tak ska lækk» var det noen som hevdet, - men det skal de jo ikke, og det ble nødvendig å raskt finne nye og bedre løsninger.
Den beste måten å få dette til på var at aktørene i takbransjen søkte å finne løsninger i fellesskap. Både produsenter av isolasjon og takbelegg og selskaper som drev med taktekking, og i et samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt (etter hvert SINTEF Byggforsk, og nå SINTEF Community) gikk sammen i dette fellesskapet. En annen viktig grunn til etableringen var en årlig bevilgning av midler fra «Fondet til fremme av bransjeforskning» (BFF), betinget av en tilsvarende økonomisk egeninnsats fra TPF. Betydelige ressurser ble lagt ned i produktutvikling og for å finne nye og bedre løsninger. De gamle typene takpapp med stamme av ullfiber lagt ut i 3-4 lag hadde ikke nødvendig styrke og elastisitet, og gjennomgikk i denne tiden en voldsom utvikling ble forbedret med stammer av glassfilt og etter hvert med stammer av polyesterfilt.
I 1979 ble «TPF Informerer nr. 1 Papp på polystyren» utgitt med forklaring på årsakene på de oppståtte skadene og med forslag til løsninger og utbedringer, og også med krav til materialer, innfesting og værforhold under legging
Det første TPF informerer fra 1979
Flere utfordringer, men også nye tanker, produktutvikling og løsninger
På slutten av 70-årene var klebede systemer av isolasjon og takbelegg det mest brukte på flate kompakte tak. Takpappen ble klebet til polystyrenisolasjonen som igjen ble klebet til underlaget. Særlig på bærende underlag av profilerte stålplater fikk man en del avblåsningsskader. Det kunne skyldes vekslende vær og vått underlag i byggeperioden eller at klebeasfalten hadde gal temperatur eller lagt ujevnt slik at heften til underlaget ble for dårlig. Det resulterte i mange avblåsningsskader, og nye løsninger med sikker og varig innfesting ble nødvendig.
Utviklingen i perioden fra 1979 til 1984 fra gamle typer «takpapp» til moderne asfalt takbelegg med en helt annen og forbedret styrke og fleksibilitet førte til at takbeleggene kunne festes mekanisk. I Norge var vi tidlig ute med mekaniske innfesting av takbelegg ned til underliggende bærekonstruksjon, og denne innfestingsmåten ble fort den dominerende.
Det skapte behov for retningslinjer for innfesting av isolasjon og takbelegg, og i 1980 ble «TPF Informerer nr. 2 Mekaniske festemidler for taktekking» utgitt. Anvisningen inneholdt en enkel forklaring på vindlastberegning på flate og skrå tak samt dimensjonerende kapasiteter for feste i underlag av stålplater, tre og betong for noen typiske festemidler i handel den gang. Dette arbeidet er i dag ført videre og omtalt i TPF Informerer nr 5. «Innfesting av fleksible takbelegg, dimensjonering og utførelse» og det ble også laget et beregningsprogram for beregning av vindkrefter på tak, og beregning av nødvendig mekanisk innfesting av takbelegg.
Det første TPF informerer nr. 5. Bladet er revidert flere ganger, sist i 2019.
Samtidig var det nødvendig å presisere at både byggherrer, prosjekterende og utførende måtte bidra til at utførelsen av flate tak fulgte viktige råd. TPF Informerer nr. 3 «Flate tak. Viktige regler og detaljer for prosjekterende» ble derfor utgitt i 1984.
Eksempel på bilde fra TPF informerer nr. 3 med følgende tekst: "Sluk, gjennomføring og oppbygging for tett sammen. Både sluk og gjennomføring bør plasseres lengre fra veggen, ca. 0,5 m"
Tidlig i 70-årene hadde takfolier gjort sitt inntog i bransjen, den første tiden lagt belastet med singel for å hindre avblåsning. TPF så også i denne forbindelse behovet for mer informasjon om de nye produktene, om materialsammensetning og oppbygging av takfolier, skjøteteknikk og innfesting til underlaget samt produktegenskaper og krav til takfolier til bruk i norsk klima og byggeskikk. TPF Informerer nr 4 «Takfolier» ble utgitt i 1984. Også takfolier hadde disse årene en betydelig utvikling og forbedring av egenskapene, og fikk en økende andel av markedet.
Illustrasjon fra TPF informerer nr. 4 fra 1984
I tiden før TPF ble stiftet var isolasjon i takene nesten fraværende. Også isolasjonssystemene har gjennomgått en rivende utvikling fra f.eks. 50 mm tykke matter med glassvatt i ett lag, til kombinasjonsløsninger av mineralull og plast lagt ut i tre eller flere lag med forskutte skjøter, overflatefall og tykkelser på 300 mm eller mer. Bruk av brennbar isolasjon stiller spesielle krav til riktig utførelse både med tanke på å unngå takbranner og på å redusere risiko for antennelse og spredning gjennom byggets levetid.
For å informere om nyere isolasjonsløsninger og vise eksempler på riktige utførelse utga foreningen «TPF informerer nr. 6. Branntekniske konstruksjoner for tak. Eksempler på løsninger utført etter veiledning til Byggeteknisk forskrift». Den første versjonen kom ut i 1992 gjennom et samarbeid mellom TPF, Byggeteknisk etat (nå DiBK) og Norges byggforskningsinstitutt. Dette er nok det dokumentet som har hatt flest lesere og brukes av mange flere enn bare den primære målgruppen. Anvisningen har vært revidert flere ganger.
Illustrasjon fra siste versjon av TPF informerer nr. 6
Gjennom denne tiden ble det tydelig at produsentene og tekkeselskapene ikke alltid hadde samme interesser. Takentreprenørene valgte å gå ut av TPF i 1984 og dannet sin egen organisasjon «Takentreprenørenes forening (TEF)». Se mer om TEF på www.taktekker.no. Men taktekkerne er fortsatt med i samarbeidet, der TEF blant annet har en representant i styret.
TPF informerer
TPF informerer har alltid vært TPFs viktigste redskap for å spre informasjon og kompetanse til takbransjen, men også til andre aktører som f.eks arkitekter og rådgivere. TPF har totalt utgitt 12 TPF Informerer. De fire første anvisningene fra TPF som er nevnt over omhandler i det vesentligste temaer som ikke lenger er aktuelle, og er derfor ikke lenger gyldige dokumenter som ligger åpent på TPFs hjemmeside.
Alle TPF Informerer er blitt til gjennom et faglig samarbeid mellom TPF og Norges byggforskningsinstitutt/SINTEF Byggforsk/SINTEF Community.